Refleksjonsnotat

Modul 1 av kurset i digital markedsføring er endt og eksamen levert. Etter første modul sitter jeg igjen med mer kunnskap om temaer som vil prege utviklingen av samfunnet i fremtiden. Denne kunnskapen gjør at jeg på en bedre måte kan ta del i samfunnskritiske spørsmål som blant annet omhandler de temaene jeg tidligere har skrevet innlegg om. Modul 1 av kurset har gjort meg mer bevisst på fordelene ved blogging, til tross for stor skepsis i forkant. Etter en periode med blogg, sitter jeg igjen med mer kunnskap og en effektiv måte å dele det man har lært på. Fordelen med bloggen er at jeg har måtte skrive faglige innlegg, kontra bare å skrive notater. Dette gjør at man må reflektere og gå mer i dybden på de ulike temaene.

Kurset har gitt meg et godt innblikk i teknologi som i stor grad vil påvirke fremtiden. Jeg har blitt mer bevisst på hvordan blant annet digitalisering vil påvirke jobbmarkedet i fremtiden og viktigheten av å danne seg en god digital plattform for å henge med på utviklingen. Kurset har gitt innblikk i innovative og disruptive teknologier som vil endre verden i årene som kommer. Ikke minst har jeg skjønt viktigheten av hvordan vi kan tilegne oss læring ved bruk av digitale verktøy og hvordan de ulike plattformene fungerer. Noe av det viktigste jeg sitter igjen med etter kurset er at man må være oppmerksom på den digitale transformasjonen, slik at man på best mulig måte kan kvalifisere seg for jobbmarkedet i fremtiden.

Hvordan arbeider jeg digitalt?

Vi har fått i oppgave av arne krokan å skrive om hvordan vi arbeider digitalt. I starten av dette semesteret og i del 1 av kurset i digital markedsføring fikk vi i oppgave å lage en blogg. Først og fremst var det langt utenfor komfortsonen å opprette en blogg hvor man presenterer sine egne tanker og kunnskapen man har lært i kurset. Ved at man hele veien har fått ulike og konkrete oppgaver å forholde seg til, har gjort det enklere å gjøre det interessant å blogge. Ved å få et bedre innblikk i digital markedsføring, har jeg også blitt mer bevisst på å jobbe mer aktivt og bedre digitalt.

Blogging

Når vi får presentert en oppgave som skal legges ut på bloggen starter jeg alltid med å lese nøye igjennom oppgaven, slik at jeg kan danne meg et bilde av oppgaven i sin helhet. Deretter begynner jeg å kladde ned noen ideer om ulike vinklinger og temaer innenfor det gitte teamet som oppgaven omhandler. Etter fasen med kladding, plukker jeg ut de/det temaet jeg syntes er mest interessant og begynner prosessen med å innhente ulike data. Når blogginnlegget er ferdig skrevet, bruker jeg tid på å dele innleggende på ulike digitale plattformer som linkedin og twitter. Dette er har jeg sett viktigheten i, fordi man lett kan treffe en stor målgruppe ved å dele innleggene på riktig måte. Jeg bruker bloggen kun til faglig innhold innenfor digital markedsføring og ser på det som en mulighet til å dele og utvikle min kunnskap.

Digitale tjenester

Tilbudet av sosiale medier er enormt og i min egen hverdag benytter jeg meg av mange. Sosiale medier som instagram, facebook, snapchat og messenger benytter jeg i det daglige til å kommunisere og følge med på hva venner og familie driver med. Fordelen med disse sosiale mediene er at det er en enkel kommunikasjonsmåte, som i tillegg gjør at man raskt kan kommunisere med andre og hele tiden holde seg oppdatert. Viktigheten av å bygge seg et godt digitalt nettverk er stor. Derfor bruker jeg mye tid på å være tilgjengelig på ulike digitale tjenester, men også tenke nøye over hva jeg publiserer, deler og liker. Disse faktorene er med på å danne et inntrykk av deg på sosiale medier og jeg mener det er viktig å danne en profil man kan stå innenfor, fordi en eventuell arbeidsgiver  garantert vil sjekke ut hvordan man «oppfører» seg på sosiale medier og digitale plattformer.

Google

Google benytter jeg ofte i studiehverdagen og er et verktøy jeg ser på som svært nyttig. Etter blant annet å ha gjennomført Google Powersearch kurset, har jeg blitt en enda bedre søker og lært teknikker som har gjort det lettere å finne frem til de faktaene jeg er ute etter på en bedre og effektiv måte. Google er effektivt fordi man kan finne utallige mengder med informasjon og ikke minst variert informasjon. Viktigheten av å være kritisk til hvilke kilder man bruker er essensielt, fordi ikke alle nettsider er like pålitelige, det er noe jeg har blitt mer bevisst på etter kurset.

Google er en plattform som tilbyr flere ulike programmer som gjør det enkelt å jobbe effektivt og systematisk. Google Docs gjør det for eksempel enkelt å dele notater fra forelesninger med andre, noe som er nyttig om man arbeider i grupper. Samtidig gjør Google det enkelt å kombinere mail, google analytics, google docs osv , noe som gjør det behagelig og enkelt å jobbe med.

Hva sitter jeg igjen med etter endt kurs i Google Powersearch?

Vi har fått i oppgave av Arne krokan å gjennomføre et kurs i google Power Search. Kurset gir et innblikk og en innføring i hvordan google som søkemotor fungerer og gir tips om gode teknikker for å finne frem til den informasjonen man er ute etter.

I dagens samfunn bruker de aller fleste som er på nett google til å innhente ønsket informasjon. De aller færreste vet hvordan man kan optimalisere søkene sine og benytte teknikker som gjør at man får mest ut av søkemotoren. Hovedformålet til Google Powersearch kurset er å lære oss brukere mer om dette.

Hvordan var det å gjennomføre kurset?

Kurset er delt inn i seks ulike bolker og det er to tester i kurset. En midtveis og en avslutningsvis. Etter hver eneste leksjon får man en oppgave for å kontrollere at man har fått med seg det man har lært. Kurset er laget slik at man kan velge mellom å gjennomføre kurset ved å se det i form av video eller ved å lese gjennom alle de ulike bolkene. Personlig valgte jeg å gjennomføre kurset i form av video, fordi alt blir demonstrert nøye og i et rolig tempo. Kurset tok ca. 4 timer, inklusivt de to testene og de ulike øvingsoppgavene.

5 tips til hvordan du kan optimalisere og bli en bedre søker på nett

1.Nøkkelord

Når man bruker google som søkemotor, vil man få enormt mange søkeresultater men ikke alle er like relevante for deg som bruker. Hvilke resultater som dukker opp øverst blant søkeresultatene, avhenger i stor grad av hva man skriver inn i søkefeltet. Ved å være presis når man skriver inn søkeord, vil også google raskere finne det du leter etter. Essensen er å være så presis som overhode mulig, slik at man raskere finner det man leter etter.

Eksempel:

Du skriver inn flere ord eller en spørsmålssettning i søkefeltet. Etter å ha trykket søk, vil google finne alle artikler, dokumenter og andre tekster som inneholder de søkeordene du har skrevet inn. Google filtrerer deretter søket ditt og finner de artiklene og dokumentene med høyest kvalitet. Derfor er det viktig å begrense antall ord og gjøre det så spesifikt som mulig, slik at disse søkene blir bedre og enda mer spesifikke.

2. Benytt alle mulighetene

Når man benytter seg av google, trenger man ikke nødvendigvis å kun benytte seg av kun resultatene i tekstformat. Google henviser også til andre ressurser som også kan gi god innsikt. Formater som video, nyheter og bilder kan være med på å gi bedre innsikt.

3. Bildesøk

Hvis man skal søke etter bilder på google, kan man presisere søkene sine ved å gjøre noen enkle innstillinger for søket. Man går inn på «verktøy» og får deretter tilgang til spesifikasjoner som størrelse, farge, brukerrettigheter, type og tidspunkt. Disse funksjonene gjør at hvis man for eksempel søker på Ferrari og går inn å innstiller søket til blå, vil man bare få opp blå ferrarier. Denne funksjonen er veldig effektiv og gjør det enklere å spesifisere bildesøk.

Printscreen

4. Søk på treff med bilde

Google tilbyr også muligheten til å gjøre søk med bilder. Dette gir deg mulighet til å få mer informasjon om et bilde eller logo du har og google vil finne nettsider, andre bilder, artikler eller lignende med innehold og informasjon om bilder. For eksempel om man ikke husker navnet på en logo, kan man gjøre et søk med bilde av logoen og få opp informasjon om denne.

Printscreen fra google

5. Ekskluderende søk

En funksjon som ikke så mange benytter seg av er å gjøre søk med såkalte negative ord. Søker man etter informasjon om et angitt tema, men ikke ønsker å lese artikler fra for eksempel store norske leksikon, kan man skrive: «kryptovaluta-site:snl.no» . Dette fører til at man får opp søketreff, men ikke søketreff fra snl. Denne funksjonen kan man benytte om man vet at en side har mye artikler om en tema man skal skrive om, men som inneholder lite relevant informasjon.

Hva er BMC og hvorfor har det blitt så populært?

BMC eller Business Model canvas kan sees på som et rammeverk som blir brukt av både små, mellomstore og store bedrifter for å kunne visualisere en forretningsmodell. Men hva er egentlig en forretningsmodell og hvorfor bruke BMC?

En forretningsmodell:

Først og fremst er det to ting man må kunne skille før man starter. Forretningside og forretningsmodell er ikke det samme. Forretningsideen forteller noe om hva man som selskap vil gjøre for å skape kundeverdier. Mens en forretningsmodell sier noe om hvordan du har tenkt å gjennomføre ideen din og tjene penger på bakgrunn av kundeverdiene.

Kort sagt kan man si at en forretningsmodell er en plan på hvordan selskapet skal tjene penger.En forretningsmodell brukes til å kunne forstå og analysere bedriften på en god og effektiv måte. Forretningsmodellen kan også brukes som en slags bedriftsstruktur for de eventuelle samarbeidspartnerne man måtte ha, samt kunder. Grunnprinsippet med å ha en god forretningsmodell er å kunne gjøre det lettere for deg og drifte bedriften din . En av de mest anerkjente modellene er modellen «Business Model Canvas», men hvorfor er denne så populær?

Business Model Canvas

Alexander Osterwalder er utvikleren av modellen. Modellen består av ni forskjellige grunnkomponenter som henger sammen og utgjør et rammeverk for bedriftens forretningsmodell. De ni grunnkomponentene kan sees på som byggeklosser og viser på en logisk måte hvordan et selskap har tenkt til å tjene penger på sin vare, tjeneste etc. Visuelt sett kan modellen sees på som et slags skjema. Dette «skjemaet» gir både rom for å drøfte og kunne notere på. Formålet med modellen er at den skal skape grunnlag for en bedre forståelse av foretaket ditt, og kan være til stor nytte når det gjelder å kommunisere med klienter og teamet ditt.

Innovasjon norges forklaring på modellen

Over kan vi se en illustrasjon av hvordan modellen ser ut og er bygd opp. For å tydeliggjøre og gi en bedre forståelsen av modellen fungerer har Inovasjon Norge forklart de ulike elementene slik:

  1. Kundesegment

Beskriver hvilke grupper av mennesker eller foretak bedriften skal dekke behov hos/skape verdier for.

 Verdiløfte

Definerer hvilke verdier foretaket skal skape for kundesegmentene sine- hva slags behov som skal dekkes.

  • Kanaler

Beskriver hvilke kanaler foretaket kommuniserer, distrubuerer og selger sine varer og tjenester.

  • Kunderelasjoner

Beskriver hvilken type relasjoner foretaket har til sine kundesegment. (eks. Personlig 1:1, automatisert, telefon eller web)

  • Inntektsstrøm

Beskriver hvordan foretaket får inntekter i forretningsmodellen. (abonnement, kontantsalg, leie/leasing, reklame)

  • Nøkkelressurser

De ressursene som kreves for å kunne oppfylle verdiløftet. (Human, finansielle, fysiske)

  • Kjerneaktiviteter

De viktigste aktivitetene foretaket utfører for å kunne levere kundeløftet. ( problemløsing, produksjon, drifting av plattform, design og produktutvikling)

  • Nøkkelpartnere

De foretakene eller nettverkene bedriften er avhengig av for å kunne levere verdiløftet. (allianser, klynger, partnere på kjerneaktiviteter, partnere på kjerneressurser)

  • Kostnadsstruktur  

Beskriver kostnader knyttet til det å operere forretningsmodellen/oppfylle verdiløftet. (Kostnadsdrevet og verdidrevet)

Denne videoen beskriver modellen på en god måte!

Hvorfor er det lurt å bruke Business Model Canvas?

Først og fremst er BMC et enkelt verktøy som danner en god oversikt over de store linjene i foretaket, uten at det blir for mye og detaljert informasjon. Dette gjør at man kan danne seg et godt oversiktsbilde på en god og effektiv måte. Jeg tror dette er en av hovedgrunnen til at denne modellen har blitt så populær. De mer tradisjonelle forretningsplanene er ofte store dokumenter med enorme mengder informasjon og kan for mange oppleves som uoversiktlige. BMC gir deg i motsetning en god oversikt over det mest relevante på en side. Modellen danner et godt grunnlag, slik at man målrettet kan bevege seg videre.

Det kan også være enkelte ulemper ved bruk av BMC. En utfordring kan være at modellen for enkelte kan bli for enkel og gi en følelse av at nødvendige detaljer uteblir. Dybden i forretningsplanen vil kanskje utebli, men BMC danner også et ekstremt godt utgangspunkt til senere å lage en mer detaljert plan, etter at man har fått en oversikt over bedriftens situasjon. Det er ikke tvil om at dette er en effektiv og ikke minst god modell, kanskje spesielt for bedrifter i oppstartsfasen eller for utvikling av nye prosjekter i allerede eksisterende selskap.

Kilder:

https://www.innovasjonnorge.no/globalassets/oslo-akershus-ostfold/2015-08-20-fra-ide-til-marked.pdf

https://www.investopedia.com/terms/b/businessmodel.asp

En digital verden med filterbobler og ekkokamre

Forfatteren Eli Pariser skapte begrepet filterbobler gjennom sin bok «the filter bubble», som ble utgitt ut i 2011. Men hva er egentlig filterbobler?

En filterboble oppstår ved at algoritmer på en nettside sorterer informasjon som en bruker søker etter, på bakgrunn av informasjon om brukeren. Ved bruk av nettsteder som tilbyr individuelt tilpasset innhold, sorteres og filtreres informasjon bort. Algoritmene som danner søkeresultatlister og anbefalinger på nettstedene prøver så å forutsi det innholdet de mener har størst sjans for å gjøre brukeren fornøyd. Algoritmene tilpasser innholdet på bakgrunn av hva brukeren tidligere har søkt på, sider som er besøkt, alder, kjønn, geografi osv.

Man kan illustrere hvordan det fungerer det på denne måten: Er man veldig interessert i for eksempel fotballvideoer, og ofte trykker «like» på slike videoer når de dukker opp i facebookfeeden din, er sjansen for at facebookfeeden din kjapt fylles opp med artikler og videoer relatert til fotball ganske stor. Kanskje er man medlem av ulike fotballsider, forumer eller lignende med et flertall av likesinnede. Resultatet av dette blir at man hele tiden blir dratt inn på et spor hvor man hele tiden mottar mer av det algoritmene vet du liker, og stadig mindre av andre ting. Dermed vil du få servert akkurat det du liker å få servert av nyheter, artikler, videoer etc.

Manipulasjon

Innen for eksempel politikk kan filterbobler skape og forsterke et ensidig synspunkt. Ved at man hele tiden får servert det man liker, og mindre av «det andre», kan være med på å skape et lite balansert bilde av virkeligheten. Noen ganger er det mer av «det andre» man tenger for å kunne danne seg et mindre ensidig synspunkt og et mer balansert bilde av den faktiske virkeligheten. En del mener at algoritmene bidrar til en mer splittet verden, når publikum i stor grad bare blir eksponert for ting som underbygger det synet man allerede har.  Dette kaller man for «ekkokammer-effekten».

Eli Pariser mener at vi mennesker blir fanget i en «filterboble» hvor vi ikke blir eksponert for informasjon som kan utvide eller utfordre vårt syn på verden. Innenfor politikk og kritiske holdninger, kan dette være problematisk fordi det kan være med på å underbygge allerede inngrodde vrangforestillinger, gi større aksept for falske nyheter og feilinformasjon.

Ekkokammer

Et ekkokammer er en beskrivelse på en situasjon hvor informasjon, ideer og oppfatninger blir forsterket ved at kommunikasjonen blir repetert innenfor en avgrenset gruppe. I ekkokammere sees det gjerne bort fra fakta eller meninger som generelt er i mot enigheter i gruppen. Dette gjør at det blir liten plass for andre tolkninger, spesielt synspunkter som er motstridene med gruppens synspunkter. Dermed forsterkes den troen på oppfatningen som allerede eksisterer i ekkokammeret.

Ekkokamre kan føre til at man danner seg en lite kritikkverdig tankegang. Spesielt i ekstreme miljøer, utgjør dette en fare. Ekkokamre kan forsterke negativt menneskesyn og bidra til å radikalisere utsatte grupper.

Konsekvenser

Det er som med mange andre ting, både fordeler og ulemper rundt dette teamet. Fordelen ved at algoritmer luker ut det man ikke vil se, og sitter igjen med det de tror du vil se, kan gjøre at man føler en slags flyt i innholdet man blir presentert. Man blir ikke eksponert for informasjon man kanskje syntes er uinteressant, men heller informasjon man ser på som nyttig, interessant osv. Dette er noe mange setter pris på i en hektisk hverdag, fordi det man ikke vil se, allerede er luket bort. Siden algoritmene baserer seg på hva man tidligere har søkt etter, hvilke nettsider man besøker, alder, kjønn etc. Kan man på mange måter si at brukeren selv avgjør hvilken informasjon som kommer opp.

Ulempen med at vi kun får informasjon og innhold som algoritmene tror vi vil se, er at man lett kan gjøre seg blind på den objektive sannheten. Viktigheten av å ha ulike synspunkter knyttet til en sak kan i større grad bli borte, fordi man ikke blir eksponert for begge sidene av saken. Man blir blind på de andre sidene av en saken, og får et lite nyansert bilde av helheten. I enkelte kretser kan dette være med på å skape et farlig bilde. Ta for eksempel en person som er svært kritisk til innvandring i Norge. Hvis denne personen ofte leser saker som er negativt vinklet mot innvandring i Norge, vil det etterhvert skapes en filterbobble hvor denne personen får tilpasset innholdet til saker som er mer negativt vinklet rundt innvandring. Faren for at denne personen kan havne i ekkokamre er større, ved at man hele tiden blir eksponert for saker som er i mot innvandring. I et ekkokammer vil denne personen i enda større grad bli eksponert for et ensidig synspunkt, blant likesinnede. Faren for at man kan gå fra et skepsisdannet bilde, over til et fiendedannet bilde er større.

Oppsummering

Kort oppsummert kan vi si at ekkokamre og filterbobler er noe vi bør prøve å unngå. Viktigheten av at informasjonen vi blir eksponert for er variert, kontra at algoritmene tilpasser innholdet etter våre preferanser er stor. Samfunnsvitenskapelig sett er det viktig med variert informasjon for et fungerende og sunt samfunn. Det beste rådet er å sørge for bred informasjonstilgang, vær kildekritisk og følg kommentatorer, aviser og talspersoner du nødvendigvis ikke er helt enig med. Kan man egentlig legge skylden på algoritmene? I bunn og grunn er det dine valg som legger grunnmuren for hvilken oppfatning av virkeligheten du skaper deg.

Kildehenvisninger:

https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

https://snl.no/filterboble

https://link.no/ekkokammer/

Hva er egentlig blockchain?

Blockchain er basert på en datastruktur som gjør det mulig å danne et digitalt register for transaksjoner, hvor kopier av registeret er lagret på et stort nettverk av datamaskiner. Alle deltakerne i nettverket kan redigere hovedboken på en trygg måte, uten godkjennelse fra en sentral myndighet fordi det brukes kryptografi.

De ulike transaksjonene blir lagret i det man kaller blokker, som deretter blir satt sammen i en kjede. Hver eneste blokk i kjeden refererer tilbake til den forrige blokka i kjeden. Disse blokkene danner sammen en lang kjede med datablokker. Alle deltakerne av nettverket har kopier av hele blokkjeden og ved nye transaksjoner legges de til i den neste blokken som skal inn i kjeden.

Et blokkjedenettverk kan være åpent, slik at alle med tilgang til en datamaskin har tilgang eller det kan være lukket, slik at bare en liten gruppe med enheter får delta. Datamaskinene i et bestemt nettverk kalles for noder. Hver node (hver datamaskin) har en kopi av hele blokkjeden i en lokal database. Dette gjør at systemet blir robust og tåler at en eller flere noder eventuelt svikter.

Blokkjeden kan ses på som en database med bestemte regler for hva man kan endre og eventuelle endringer må godkjennes av en konsensusmekanisme. Konsensusmekanismen kan beskrives som et sett med regler som nettverket bruker for å kunne kontrollere hver eneste transaksjoner og blokkens gyldighet.

Hvordan kan blokkjeder innta Norge?

Selv om de fleste forbinder blokkjeder med digital valuta, kan denne teknologien brukes på andre områder også. Det forventes at blokkjeder vil påvirke både næringslivet, men også den offentlige sektoren enormt de kommende årene i Norge. Blant annet innenfor  helsesektoren vil blokkjeder kunne bidra med å øke sikkerheten, skape mer effektivitet og sikre personvern på en bedre måte. Ved hjelp av blokkjeder vil man enklere kunne plassere pasienten i sentrum, øke personvernet og skape en god delingsgevinst av helsedata.

Transparent dokumentasjon

Når en pasient behandles på et sykehus vil det oppstå en mengde med informasjon under behandling. Svar på prøver, røntgenbilder, diagnoser, resepter og sykemeldinger er noe av informasjonen som blir liggende i alle sykehusets systemer. Denne informasjonen burde også ligge enkelt tilgjengelig for pasienten selv. Ved hjelp av blokkjedeteknologi, kan denne informasjonen ligge tilgjengelig flere steder uten at det er fare for avvik. Ved et sykehusbesøk senere, eller et besøk hos en annen lege, vil det være svært nyttig å kunne ha denne informasjonen tilgjengelig. Ved at man har en slik gjennomsiktighet i helsedokumentasjonen, vil det legge press på helsevesenet i form av å ta grundige og riktige vurderinger.

Bruk av pasienters helsedata vil gi en mer presis diagnose, bedre behandling og forebygging. Ved at man kan gi presis og riktig informasjon om sensitive helseopplysninger til ulike aktører på en trygg måte, vil det kunne bidra til en bedre vurdering, behandling osv. Blokkjeden kan være meget godt egnet, fordi den gjør det mulig for pasienter å fortløpende kontrollere hvem de vil dele helsedata med, og hvordan den kan brukes.

Førsteamanuensis Chunlei Li ved universitetet i Bergen leder blant annet et spennende prosjekt innenfor dette feltet. Prosjektet «secure E-Healthcare Data Sharing av Blockchain Technology», handler i korte trekk om å designe en blokkjede-basert tjeneste for e-helsevesenet hvor sikker og effektiv datalagring, samt tilgang og deling står i fokus. Dette er forskning som bygger på det som i avsnittet over blir presentert. Om de lykkes, vil dette muligens bli revolusjonerende i helsevesenet.

Registrering av flykninger

Hvert eneste år kommer det mange flyktninger til Norge. I dag befinner det seg i følge SSB ca. 765 108 personer med innvandrerbakgrunn i Norge. For mange av disse er det problematisk å skaffe seg jobb, med tanke på  lite dokumentasjon, mangel på attester etc. Dette har den norske gründerbedriften Dwala lyst til å endre på. Ved bruk av blokkjeder vil de gjøre det enklere for flyktninger å kunne bevise sin identitet og utveksle eventuelle attester og vitnemål. Dette med formålet om at de lettere skal kunne komme i arbeid. Dette er en genial måte for mennesker å kunne oppbevare attester, vitnemål, kursbeviser og identiteten sin på. Alt vil ligge lagret på en trygg måte, uten en tredjepart som kan manipulere data og det vil lett kunne deles på en effektiv måte.

Utfordringer med blokkjeder

En utfordring knyttet til blokkjede-teknologien er en del juridiske dilemmaer. Teknologien er i dag såpass ny i mange land at det ikke finnes noe lovverk som kan regulere aktiviteten. Siden man også kan være anonym, kan teknologien bli misbrukt av ulovlige virksomheter. Betaling for narkotika, ulovlige våpen etc. blir lettere med blokkjede-teknologien, fordi det er vanskelig å spore brukerene.

Det finnes heller ingen administrator som styrer hva som foregår eller kan kontrollere at teknologien fungerer. Det betyr at de som bruker systemet, har ansvaret for at det fungerer. Dette kan være en faktor som kan skape lav tillit til systemet, blant enkelte brukere. Dette kan kanskje være forklaringen på hvorfor man pr. dags dato ikke bruker for eksempel kryptovaluta som betalingsmiddel.

Det er ikke tvil om at blokkjede-teknologi kan være med på å endre, forenkle og skape systemer som vil gjøre det tryggere å utføre transaksjoner, lagre informasjon om egen helse eller oppbevare vitnemål, attester eller lignende for å nevne noe. Hvis utviklingen fortsetter og man finner enda flere bruksområder hvor man kan benytte blokkjede-teknologi, er det ikke tvil om at dette vil påvirke det norske samfunnet på godt og vondt.

Kilder:

https://www2.deloitte.com/content/dam/Deloitte/no/Documents/life-sciences-health-care/blockchain-opportunities-for-health-care.pdf

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-a-vite-for-a-skjnne-blokkjeder-og-litt-til

Eie eller leie bil etter behov?

Mange av de mest verdifulle selskapene globalt sett, er digitale plattformleverandører. Apple, Google, Microsoft og Amazon, er vellykkede plattformer for å nevne noen av de mest kjente. At det finnes muligheter for å skape enorme verdier gjennom å bygge gode, attraktive digitale plattformer er det ingen tvil om. Men hva er egentlig en digital plattform?

En digital plattform er ikke en teknologi, men en forretningsmodell. Riktignok ligger det en teknologi i fundamentet for å skape en digital plattform i form av ulike programvarer, men teknologien er ikke nok til å utgjøre en plattform i seg selv. Kort sagt kan man si at digitale plattformer er en forretningsmodell som skaper verdier gjennom å legge til rette for transaksjoner mellom forbruker og leverandør.

Overlevelse er essensielt viktig for en plattform og for at det skal skje må det ligge et potensielt marked i bunn. Plattformen må kunne bygge et nettverk for brukere og tilbydere som vil tilfredsstille etterspørselen for at de skal lykkes. Det finnes mange ulike plattformer som leverer forskjellig typer tjenester. Noen eksempler kan være  AirBnB som er tilbydere av en tjeneste, ebay som tilbyr produkter eller facebook som tilbyr et sosialt nettverk. Disse selskapene er store selskaper innen digitale plattformstjenester.

Nabobil

Norske biler står i snitt stille mer enn 23 timer per dag og dette utnyttet norske grundere ved å lage en digital plattform som de kalte nabobil. Nabobil er opprinnelig en norsk plattform, som nå er videresolgt til en større digital tjeneste med navnet getaround. Dette for å kunne nå ut til enda flere forbrukere og ekspandere globalt. Nabobil er basert på å koble privatpersoner som trenger en bil med privatpersoner som leier ut sin egen bil.

Hvordan fungerer nabobil?

Hvis man til daglig ikke har bil, eller man trenger enn større, mer miljøvennlig bil etc. Kan man benytte seg av denne plattformen for å finne den bilen i nærheten av deg som passer dine behov. Man starter med å registrere seg som bruker via plattformens app eller hjemmeside. Her registrer man seg ved hjelp av bankid, dette for å slippe unna med unødvendig papirarbeid i forbindelse med forsikring. Deretter er det bare å legge inn ønskede spesifikasjoner på hva slags bil man trenger, hvor lenge man har bruk for bilen, for deretter å finne det beste alternativet i nærheten av der man holder til. Så er det bare å hente bilen å benytte den i det tidsrommet man har satt opp at man trenger å leie den.

Senkes forbrukernes transaksjonskostnader ved bruk av nabobil?

I følge Arne Krokan kan transaksjonskostnadene deles inn i  ulike ledd noe Arne Krokan har forklart både i forelesning og i boken nettverksøkonomi.

  • Søke/informasjonskostnader: I denne kategorien vil man finne frem til det mest aktuelle alternativet.  Når man gjør et søk på leie av en bil, er man som regel opptatt av at tjenesten er tilgjengelig og at man finner det man leter etter til en gunstig pris. Nabobil viser deg forslag til biler i umiddelbar nærhet fra der du bor til en gunstig pris. Dette gjør at man sparer mye tid og ressurser på at plattformen finner biler i nærheten og etter de spesifikasjonene man ønsker.
  • Forhandligskostnader: I appen til nabobil, kommer det opp ulike forslag med ulike priser ut ifra hva slags bil det er. Bilene man får opp er i den kategorien man har ønsket, men det kan være forskjell i pris grunnet nyere biler, mer utstyr etc. Man velger deretter den bilen man mener er best til formålet og med best pris. Dette gjør at man bruker veldig mye mindre ressurser på å forhandle pris, fordi man allerede har ulike prisforslag, slik at man kan velge det som er mest gunstig.
  • Evalueringskostnader: Etter at man har gjennomført leien av bilen, mottok du det du betalte for, og var bilen som forventet? Nabobil tar utgangspunktet i gjensidig tillit mellom utlåner og låner av bilen. Er man ikke fornøyd, gjøres det opp direkte mellom partene ved henting eller levering av bilen. Dette gjør at prosessen blir mer effektiv og tidsbesparende.
  • Tvangskostnader: Hvordan får man igjen pengene sine om man ikke er fornøyd med varen eller tjenesten man har kjøpt eller benyttet seg av? Er man misfornøyd med varen, må dette tas direkte med utleier. Men nabobil har gjort en rekke ting for å minimere sjansen for at man trenger å benytte tid på å få tilbake pengene sine fordi man er misfornøyd. Både utleier og leietaker må ta minimum 4 bilder av bilen utvendig, og 1 bilde innvendig, skrive ned antall kjørte km og drivstoffnivå. Dette for at både utleieren og den som leier kan dokumentere eventuelle mangler eller lignende.

«Bildeling har kommet for å bli»

– Nabobil

Nettverkseffekter

Ved at flere brukere benytter seg av plattformen, jo større verdi vil det ha for de allerede eksisterende brukerne. Flere brukere av appen, betyr flere muligheter for alle de som allerede benytter seg av appen. Dette kalles også for nettverkseffekter. Nettverkseffekter bygger på at nytteverdien av en gode eller en tjeneste øker jo flere brukere som kommer inn i et nettverk. Effekten oppstår når nytteverdien øker eksponentielt i stedet for proporsjonalt med deltakerne som er en del av nettverket. Utgangspunktet er at antall forbindelser mellom de involverte i nettverket vokser raskere enn antall deltakere.

https://pixabay.com/no/vectors/sosiale-medier-tilkoblinger-nettverk-3846597/

 Nabobil har brukere nesten i over alt i hele Norge, det betyr at man så og si kan leie en bil av noen i nærheten nesten uansett hvor i Norge man er. De litt over 200 000 brukerene som er registrert i Norge, har skapt en plattform med enorme nettverkseffekter som stadig vokser. Dette er også grunnen til at plattformen ble taksert til en verdi på 100 millioner kroner, og senere solgt for over prisantydning til det amerikanske selskapet getaround.

Kilder:

https://nabobil.no/getaround

https://kampanje.com/tech/2019/06/bildelingsgigant-kjoper-nabobil-for-105-millioner/

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn . Cappelen Damm AS.

Hvordan vil kunstig intelligens og fremtidens varehandel påvirke oss?

Kunstig intelligens er et tema det prates mye om, og et felt som er i stor utvikling. Men hva er egentlig kunstig intelligens? Og hvordan vil det for eksempel prege fremtidens varehandel?

Kunstig intelligens, eller artificial intelligence (AI) som det heter på engelsk, er en gruppering av teknologier som gjør det mulig for smarte maskiner å utvide menneskelige evner ved å sanse, forstå, handle og lære- slik at mennesker kan oppnå mer. For eksempel kan «intelligente» søkemotorer foreslå treff på bakgrunn av data du tidligere har gjort søk på og annen brukeratferd.  Det er det man kaller maskinlæring. Dette er en spesialisering hvor man benytter statistiske metoder for å la datamaskinene finne mønstre i store datamengder. Slik «lærer» maskinen i stedet for å bli programmert. Dette er en form som blir brukt i dag for å kunne benytte seg av selvdrevne biler, filtrering av e-poster, bilde og språkgjennkjenning og forbedret web søk for å nevne noe. Regelbaserte systemer er en annen form for kunstig intelligens, men som ikke lærer. Her er det komplekse regler  «intelligent atferd» som er spesifisert av mennesker på forhånd. Forskjellen på disse to kan danne et bilde av et grovt skille mellom de ulike typene kunstig intelligens.

«Kunstig intelligens kan være en reell fare i fremtiden. Kunstig intelligens kan forbedre seg selv og vise seg å være smartere enn oss mennesker.» – Stephen Hawkings, 2014

Hvordan vil man handle i fremtiden?

Utviklingen innenfor kunstig intelligens skyter fart. Et av selskapene som satser stort innenfor dette feltet er Amazon. De har utviklet konseptet Amazon Go, som bygger på bruken av kunstig intelligens. Det fungerer slik at man laster ned en app, registrerer seg som bruker og legger inn kortet man ønsker skal belastes ved kjøp. Alle får en QR-kode som man skanner ved inngangen, deretter er det bare å gå inn i butikken, plukke med seg de varene man ønsker, for så å gå ut igjen. Hele operasjonen kan være gjort på sekunder!

Men hvordan er det egentlig dette fungerer i praksis? Måten Amazon har løst dette på er å utstyre butikkene med sensorer og høyteknologiske kameraløsninger som er plassert rundt om i hele lokalet. Disse fanger opp den eller de varene du tar med deg, og etter at du har gått ut, trekkes pengene fra kortet ditt. Selve nøkkelen for dette systemet er kunstig intelligens bestående av dype læringsalgoritmer, datasyn og den gode sensorfunksjonen.

Vil Amazon Go være en «game changer»?

Med tanke på den fysiske opplevelsen av varehandel vil Amazon Go være en «game changer». Amazon har selv uttalt at de vil åpne rundt 3000 butikker, og i følge analytiker Mark Mahaney i RBC, kan Amazon oppnå et salg på rundt 4,5 milliarder dollar om de åpner disse butikkene. Men som med alt annet, finnes det visse forbehold. Mahaney mener at det vil ta rundt to år for Amazon å gå i null på én butikk. Dette fordi kostnadene på kamerateknologien, sensorene og hardware vil være høye før lansering av hver butikk. En annen faktor som kan gjøre det vanskeligere, er å finne de rette lokasjonene og lokalene til driften av en slik butikk. Siden det må et enormt kameranettverk og sensornettverk inne i butikkene, vil det kreve at det er unormalt god takhøyde i lokalene. Butikkene må i tillegg ligge i nærheten av kjedens egne matdepoer. Dette kan være faktorer som gjør det vanskeligere enn ønsket for Amazon.

Sett bort ifra disse utfordringene, er det ikke tvil om at denne måten å kunne handle på vil bli tatt godt i mot hos mange forbrukere.  Denne formen for butikkopplevelse vil være med på å gjøre forbrukernes hverdag enklere, og for mange har dette stor verdi. Men om de vil snu opp ned på dagligvarehandelen, stiller jeg spørsmålstegn ved. Butikkene som så langt har blitt lansert, er mye mindre og har et dårligere utvalg enn de ordinære butikkene som forbrukerne vanligvis bruker. Det er snakk om at Amazon´s butikker ikke er egnet for grønnsakshandling, noe som igjen fører til at man må innom andre butikker for å få tilgang på dette. Det kan være faktorer som gjør at man velger å ikke handle i slike butikker. Men for forbrukere med dårlig tid, eller som er på farten, vil dette endre mye i bransjen. Her har kjeder som 7-eleven, Narvesen etc. En reel utfordrer.

Det er ikke til å stikke under en stol at slike måter å kunne handle på i fremtiden, vil prege menneskeligheten som stadig øker graden av digitalisering i henhold til hvordan man lever. Enkle, kjappe og presise løsninger som Amazon Go vil kanskje kunne bli fremtiden, og klarer de fjerne svakhetene sine, så vil dette være en revolusjonerende måte å drive butikk på.  

Fotokilde: https://pixabay.com/no/illustrations/kunstig-intelligens-ai-robot-2228610/

Kilder:

https://www.amazon.com/b?ie=UTF8&node=16008589011

https://www.pwc.no/no/teknologi-omstilling/digitalisering-pa-1-2-3/kunstig-intelligens.html

https://www.nettavisen.no/okonomi/amazon-go-denne-butikken–ser-hva-du-gjor-og-trekker-pengene-rett-fra-kortet-ditt/3423848523.html

Hvordan påvirkes samfunnet av digitalisering?

Digitalisering handler i all hovedsak om å forbedre, effektivisere og optimalisere systemer og jobber. Det påvirker samfunnet, privatlivet, men også i stor grad arbeidslivet til mennesker. Digitalisering og robotisering er ikke noe som begrenser seg til en enkelt bransje og rammer derfor hele samfunnet i en eller annen form.

Digitalisering i musikkbransjen er et eksempel på hvordan digitalisering kan endre en hel bransjer i løpet av noen tiår. Tidligere var man avhengig av lokale platebutikker for å få tilgang til musikken man ønsket å høre på, mens i dag er alt tilgjengelig via ulike strømmetjenester. Man hører fortsatt på musikk, men digitaliseringen har ført til at en stor andel av platebutikkene er borte. Dette er et eksempel på tjenester Clayton Christensen tidligere (1995) har kalt disruptive tjenester. Disruptive innovasjoner som bygger på ny teknologi, vil ofte i starten gi dårligere tjenestekvaliteter enn den originale og som også i starten appellerer til andre målgrupper enn de originale tjenesteleverandørene gjør, men som på sikt overtar for de tidligere teknologiene. Konsekvensene av slike disruptive endringer, er ofte at hele bransjen forandres, akkurat som i musikkbransjen.  

Politikerne snakker ofte om alle de nye jobbene digitalisering har skapt og vil skape i fremtiden. Det er ikke tvil om at det skapes nye markeder og jobber under den digitaliseringsbølgen som er nå, men at digitaliseringsbølgen som er nå skaper like mange som den overflødiggjør, er ikke sikkert. Dette vil påvirke samfunnet vi lever i. Med flere jobber, vil arbeidsledigheten bli lav, men om det resulterer i at det blir færre jobber, vil arbeidsledigheten bli høy og samfunnet vil slite på bekostning av digitaliseringen.

Se for eksempel hvordan digitalisering påvirker butikkjobbene. Det blir færre butikkmedarbeidere, fordi selvbetjente kasser overtar. I finansnæringen, finnes det allerede i dag roboter som er i stand til å vurdere aksjemarkeder på en bedre måte enn analytikere med høye lønninger. På mange måter har og vil digitaliseringen optimalisere og effektivisere mange jobber, men en fare er at det ikke skapes nok nye arbeidsplasser i takt med digitaliseringen, og man vil ende opp med en høy prosentandel arbeidsledighet. Alle bedrifter vil produsere til lavest mulig kostnad, og når kapital er rimeligere enn arbeidskraft og maskinene i mange tilfeller er et mye bedre og sikrere alternativ en mennesker, vil sistnevnte bli utkonkurrert. En høy prosentandel arbeidsledighet, er noe det norske samfunnet ikke er godt nok forberedt på. Proteksjonisme må utebli, og man må i større grad være åpne for enda mer globalisering enn før.

Bilde fra: https://pixabay.com/no/photos/digitalisering-h%C3%A5ndtrykk-4136387/

Kilder: https://forskning.no/data-forskeren-forteller-politikk/vi-ma-snakke-mer-om-digitalisering/1297453

Krokan, Arne. 2017. Det friksjonsfrie samfunn : om utviklingen av nye digitale tjenester . Cappelen Damm .